Hvit og blå – hvorfor England er barnas nye favoritt

Det begynte med en mann. Jude Bellingham. I løpet av et par år har han blitt en av de største stjernene i verden. Han er ung, han er modig, han er en leder. Barn elsker ham. De ser hoppet hans, skuddene hans, den rolige måten han tar straffer på. Og de vil være som ham. Så de vil ha Englands hvite og blå drakt. Men nå skjer det noe nytt. Barna begynner også å oppdage de andre. Bukayo Saka, Phil Foden, Declan Rice. England er ikke lenger bare Bellingham. England er et lag.

Min nabos sønn, sju år, har en affisch med Bellingham på veggen. Han vet alt om ham. Når han fyller år, ønsker han seg bare én ting: en engelsk fotballdrakt. Ikke med Bellinghams navn – med sitt eget. "Jeg er ikke Bellingham", sier han. "Jeg er Erik." Faren bestilte en drakt. Ikke en original, for prisen var for høy. Men Erik ble likevel lykkelig. Han hadde den på seg i skolen i nesten to uker. Lærerne trodde at det var en ny trend. Det var det. For ham.

England har alltid hatt gode spillere. Men nå har de en identitet. De spiller ikke lenger bare for seg selv. De spiller for hverandre. Barn ser det. De ser Saka kjempe på kanten. De ser Rice rydde opp på midtbanen. De ser et lag som er mer enn summen av delene. Og det tiltaler dem. De vil være en del av det.

En mamma fra Bergen fortalte at datteren hennes, ni år, fikk en engelsk drakt av sin bestefar. Han er engelsk. Datteren hadde ikke bedt om den, men da hun så den, ble hun helt solgt. "Mamma, den er så fin," sa hun. Fargene, det hvite og blå, stod ut på banen. Hun begynte å bruke den på treningene. Vennene hennes spurte hvor den kom fra. "Fra bestefaren min," sa hun stolt.

Englands kvinnelandslag er også på fremmarsj. Spillere som Leah Williamson og Alessia Russo blir forbilder. Jenter ser dem spille, ser dem kjempe, se dem score mål. De vil ha den samme drakten. Ikke en rosa versjon. Den hvite og blå. Samme stolthet.

En far fra Oslo fortalte at sønnen hans hadde sett Bellingham score et mål i EM. Sonen var helt betatt. "Pappa, han er best," sa han. Han ville ha Bellinghams drakt. Med sitt eget navn. "For jeg skal også bli best," sa han. Faren bestilte en drakt på nettet. Sønnen hadde den på seg hele påskeferien.

England er ikke det mest suksessrike landslaget. De vant VM i 1966, men ellers har det vært nære, men ikke helt. Men barn bryr seg ikke om det. De bryr seg om følelsen. Og følelsen akkurat nå er at England er spennende. De har unge spillere som Bellingham, de har Saka som danser forbi forsvarere. De har en lys fremtid.

Når man søker etter "Fotballdrakt Barn England", handler det ikke om å kjøpe det dyreste merket. Det handler om at barnet skal få føle seg som en stjerne. Å få løpe ut på banen og føle seg uslåelig. Og den følelsen er den samme uansett pris. Barn vokser. Drakter blir for små. De slites, de revner, de blir flekkete. Å kjøpe en dyr original hver sesong er ikke mulig for de fleste.

En mamma fra Trondheim kjøpte en engelsk drakt til sønnen sin med "Saka" på ryggen. Sønnen hadde sett en video der Saka driblet og blitt helt betatt. "Mamma, han er som en magiker," sa han. Da drakten kom, tok han den på med en gang. Han gikk til speilet og så på seg selv. "Nå er jeg klar," sa han. Han har brukt den til hver trening siden.

England har en lang historie med fotball. Bobby Moore, 1966, og nå Bellingham. Barna som bærer de hvite og blå draktene i dag, er en del av den historien. De vet det kanskje ikke, men det er sant. Når de løper der ute, med fargene fladdrende, skriver de sin egen lille historie.

Så når barnet ditt ber om en engelsk drakt – si ja. Du trenger ikke kjøpe den dyreste versjonen. Barnet blir like glad. Kanske gladere. For når de har den hvite og blå drakten på seg, med sitt eget navn eller Bellinghams, da er de ikke lenger i Norge. Da er de i London. Da er de på Wembley. Da er de helter. Og i det øyeblikket spiller det ingen rolle hvor drakten kom fra. Det eneste som teller er følelsen. Og den er ekte. Den er hvit og blå. Den er Englands. Men mest av alt er den deres. Helt og fullt. Med deres navn. Deres drøm. Deres historie. For alltid.

Tags: Fotballdrakt Barn England