Rød og grønn – hvorfor Portugal er barnas nye favoritt
Det begynte med en mann. Cristiano Ronaldo. I nesten to tiår har han vært fotballens ansikt utad. Barn som ikke engang eksisterte da han scoret sitt første mål i VM, kjenner ham. De ser hoppet hans, skuddet hans, "SIU"-ropet. Og de vil være som ham. De vil ha Portugals rødgrønne drakt. Men nå skjer noe nytt. Barna begynner også å oppdage de andre. Bruno Fernandes, João Cancelo, Rafael Leão. Portugal er ikke lenger bare Ronaldo. Portugal er et lag.
Min nabos sønn, sju år, har en plakat med Ronaldo på veggen. Han vet alt om ham. Når han fyller år, ønsker han seg bare én ting: en portugisisk fotballdrakt. Ikke med Ronaldos navn – med sitt eget. "Jeg er ikke Ronaldo", sier han. "Jeg er Erik." Faren bestilte en drakt. Ikke en original, for prisen var for høy. Men Erik ble likevel lykkelig. Han hadde den på seg i skolen i nesten to uker. Lærerne trodde det var en ny trend. Det var det. For ham.
Portugal har alltid hatt gode spillere. Men nå har de en identitet. De spiller ikke lenger bare for Ronaldo. De spiller for hverandre. Barn ser det. De ser Bernardo Silva kjempe på midtbanen. De ser Diogo Costa redde straffer. De ser et lag som er mer enn summen av delene. Og det tiltaler dem. De vil være en del av det.
En mor fra Bergen fortalte at datteren hennes, ni år, fikk en portugisisk drakt av sin bestefar. Han er portugisisk. Datteren hadde ikke bedt om den, men da hun så den, ble hun helt solgt. "Mamma, den er så fin", sa hun. Fargene, det røde og grønne, skilte seg ut på banen. Hun begynte å bruke den på treningene. Vennene hennes spurte hvor den kom fra. "Fra bestefaren min", sa hun stolt.
Portugals kvinnelandslag er også på fremmarsj. Spillere som Diana Silva og Kika Nazareth blir forbilder. Jenter ser dem spille, ser dem kjempe, se dem score mål. De vil ha den samme drakten. Ikke en rosa versjon. Den røde og grønne. Samme stolthet.
En far fra Oslo fortalte at sønnen hans hadde sett Ronaldo gjøre et selvmål i EM. Sønnen ble lei seg først. Men så så han Ronaldo reise seg, riste av seg skuffelsen og fortsette å kjempe. "Pappa, han gir aldri opp", sa sønnen. Han ville ha Ronaldos drakt. Med sitt eget navn. "For jeg skal også kjempe", sa han. Faren bestilte en drakt på nettet. Sønnen hadde den på seg hele påskeferien.
Portugal er ikke det mest suksessrike laget. De vant EM i 2016, men ellers har det vært nære, men ikke helt. Men barn bryr seg ikke om det. De bryr seg om følelsen. Og følelsen akkurat nå er at Portugal er spennende. De har unge spillere som João Félix (selv om han ikke er så ung lenger), de har Rafael Leão som danser forbi forsvarere. De har en lys fremtid.
Når man søker etter "Fotballdrakt Barn Portugal", handler det ikke om å kjøpe det dyreste merket. Det handler om at barnet skal få føle seg som en stjerne. Å få løpe ut på banen og føle seg uslåelig. Og den følelsen er den samme uansett pris. Barn vokser. Drakter blir for små. De slites, de revner, de blir flekkete. Å kjøpe en dyr original hver sesong er ikke mulig for de fleste.
En mamma fra Trondheim kjøpte en portugisisk drakt til sønnen sin med "Leão" på ryggen. Sønnen hadde sett en video der Leão driblet og blitt helt betatt. "Mamma, han er som en magiker", sa han. Da drakten kom, tok han den på med en gang. Han gikk til speilet og så på seg selv. "Nå er jeg klar", sa han. Han har brukt den til hver trening siden.
Portugal har en lang historie med fotball. Eusébio, Luís Figo, og nå Ronaldo. Barna som bærer de rødgrønne draktene i dag, er en del av den historien. De vet det kanskje ikke, men det er sant. Når de løper der ute, med fargene flagrende, skriver de sin ene lille historie.
Så når barnet ditt ber om en portugisisk drakt – si ja. Du trenger ikke kjøpe den dyreste versjonen. Barnet blir like glad. Kanskje gladere. For når de har den rødgrønne drakten på seg, med sitt eget navn eller Ronaldos, da er de ikke lenger i Norge. Da er de i Lisboa. Da er de på stadion. Da er de helter. Og i det øyeblikket spiller det ingen rolle hvor drakten kom fra. Det eneste som teller er følelsen. Og den er ekte. Den er rød og grønn. Den er Portugals. Men mest av alt er den deres.
